Hvordan utdanne seg innen søm som voksen?
Jeg valgte selv å omskolere meg i voksen alder, og fikk svennebrev i kjole- og draktsyerfaget da jeg var 31 år gammel. I denne bloggposten vil jeg fortelle om min vei til å bli profesjonell syer, og med det svare på de vanligste spørsmålene jeg får fra andre som snuser på å skifte beite, og gjøre søm til sitt yrke.
Fra profesjonell danser til ny yrkesvei innen søm, slik omskolerte jeg meg til skredder i voksen alder
Året var 2017, og den 18. desember kl 19:45 sendte NRK finaleepisoden av Symesterskapet sesong 3. Vinneren av denne finalen skulle vise seg å bli meg, og dette skulle bli starten på en helt ny retning i livet mitt. Det at jeg endte opp som deltaker i Symesterskapet den gangen, ser jeg på i dag som en helt merkelig “intervention” fra universet. Jeg hadde jobbet som frilans dansekunstner siden jeg fullførte min bachelorgrad i dans i 2012, og helt tilfeldigvis snublet jeg over utlysningen om at NRK så etter deltakere til en ny sesong det året, og helt tilfeldig hadde jeg ingen dansejobber på plass for året som lå foran meg og tenkte “ja, da kan jeg vel like gjerne prøve meg på dette!?”
Lang historie kort: det å få være i den bobla Symesterskapet var, og å få erfare at jeg faktisk hadde teft for dette med søm, var hjernesprengende! (Både for meg og for de fleste som kjente meg - jeg var ikke kjent for å sy blant venner, kolleger og kjente). Plutselig fikk en slags ny variant av meg selv lov, rom og “gjødsel” til å blomstre - og det gav meg så mye. Jeg ble hodestups forelsket i søm som fag, og i kjølvannet av innspillingen av programmet den våren bestemte jeg meg: jeg ville lære sømfaget ordentlig!
I praksis betydde dette at jeg begynte å sy masse på fritiden min den sommeren og høsten, og suge til meg all kunnskap jeg kunne finne i bøker og på nett på den tiden. Tannhjulene var satt i bevegelse, og en kveld fikk jeg en melding av en venninne med lenke til Riksteateret sine sider, hvor de hadde publisert en utlysning om at de søkte kostymesyerlærling.
Jeg husker ikke spesielt mye av tankene og følelsene mine fra den meldingen kom til jeg hadde søkt, men før jeg visste ordet av det, var jeg på Riksteateret og prøvesydde på kostymeavdelingen!
Det stod til slutt mellom meg og en annen søker, som kom rett fra videregående, og jeg fikk et veldig fint og grundig avslag som jeg var helt enig i: Det var mye mer rettferdig å gi denne plassen til ei som hadde gått yrkesfag på videregående, med et mål om å få lærlingplass innen kostymesyerfaget, og som var helt avhengig av denne læreplassen for å fullføre utdanningen sin, enn å gi den til meg som både hadde en bachelor under beltet, og var i jobb på daværende tidspunkt.
Det var selvfølgelig litt trist også - jeg hadde allerede sett for meg for et eventyr dette kunne bli, og var helt klar for å legge dansen bak meg og fortsette min reise innen sømfaget. Men som det har blitt sagt og skrevet så mange ganger før: når en dør lukkes, åpner en annen seg…
Finne lærebedrift i kjole- og draktsyerfaget
Min sesong av Symesterskapet var den siste sesongen hvor Tine Solheim fortsatt var dommer. Jeg hadde ikke hørt om henne tidligere, men skjønte fort at hun satt på enorm kompetanse innen sømfaget, og var en person med etablert renommé i miljøet.
Vi fikk ikke bli kjent med dommerne under innspilling av programmet, da produksjonen ønsket minst mulig kontakt mellom deltakere og dommere for å unngå at dette kunne påvirke hvordan vi ble dømt underveis i konkurransen. På tampen av innspillingen inviterte Tine oss alle til å stikke innom hennes nye atelier på Majorstua i Oslo, og denne invitasjonen poppet opp i hodet mitt på et tidspunkt den høsten. Jeg avtalte og tok turen innom, og fikk omvisning i det romslige atelieret hvor jeg fikk hilse på lærlinger og ansatte som alle jobbet med å sy Tine sine kreasjoner på daglig basis. Over en kaffe delte jeg om min nylige erfaring med prøvesøm hos Riksteateret og avslaget om lærlingplass. “Du kan komme og være lærling her!” var Tine sin respons, og jeg fikk akutt bakoversveis! Plutselig kunne dette bli min virkelighet “over natta”. Jeg tok et par dager i tenkeboksen, fikk oversikt i kalenderen min og så at jeg ville være ferdig med det meste annet jeg hadde på tapeten jobbmessig i mars 2018, og takket ja til å begynne som lærling etter det. Lite visste jeg da om hvor vanskelig det var å få læreplass i faget, at det var slettes ikke alle som fikk et slikt tilbud rett fra Tine, og at jeg kom til å ha min læretid i det som var regnet for å være et av de beste læreplassene på det tidspunktet.
Jeg dokumenterte flittig fra tiden min som lærling på SØMROM sin Instagramprofil. Trykk gjerne på postene under for å “reise tilbake i tid” og titte nærmere på disse på Instagram:
For det er nettopp det å finne en bedrift hvor man kan gå i lære, som er en av de største utfordringene på veien mot et svennebrev i Kjole- og draktsyerfaget, uansett om du ønsker å omskolere deg i voksen alder, eller har fullført Vg 1 Håndverk, Design og produktutvikling + Vg 2 Søm og tekstilhåndverk på videregående og i prinsippet har 2 år læretid i bedrift som den “naturlige” fortsettelsen av utdanningsløpet du har valgt.
Det er veldig få bedrifter innen faget, og det er veldig varierende hva du vil ende opp med å jobbe med når du først kommer ut i bedrift som lærling. Noen, som meg, er utrolig heldige og kommer til en bedrift hvor man får sy plagg fra bunnen av, jobbe med kunder, skreddersøm og tilpasninger og øve opp den kompetansen som faktisk kreves for å stå på en svenneprøve i faget. På andre enden av skalaen kan du havne i en bedrift som for eksempel i hovedsak driver med reparasjoner, og ende med å bytte glidelåser store deler av læretiden din.
Det er mange grunner til hvorfor det dessverre er slik, og jeg ønsker ikke å gå inn på alle nyansene akkurat i denne bloggposten. Etter jeg selv søkte og fikk godkjent SØMROM som lærebedrift i 2021, har jeg fått se og erfare dette fra “begge sider av bordet”, og kan si så mye som at: Lærlinger fortjener et lærested med relevante arbeidsoppgaver og god oppfølging. Å kunne tilby dette, og levere på et tilfredstillende nivå som lærebedrift, er så og si umulig når man driver en liten sømbedrift selv. De aller fleste av oss som driver innen faget syr ikke til kunder på daglig basis, og det å ha en lærling vil dermed si at vi ofte må “skape” relevante arbeidsoppgaver til lærlingen på toppen av å gjøre alt det vi allerede ikke har nok tid til: oppgaver som må prioriteres for å få bedriften til å gå rundt.
Som en voksen som ønsker å gå i lære blir det altså opp til deg selv å finne en godkjent lærebedrift som har kapasitet til og ønsker å ta deg inn som lærling. Og allerede her kan veien bli uoverskuelig! Om du ikke kjenner til noen bedrifter innen søm hvor du kan bli lærling, kan et tips være å ta kontakt med Opplæringskontoret for små Håndverksfag. Dette er et interessekontor som eies av en rekke godkjente lærebedrifter, og som kobler lærlinger til sine bedrifter. Kontoret er godkjent og opererer i Oslo og Akershus, Østfold, Buskerud og Innlandet, Møre og Romsdal, Troms og Trøndelag, Nordland, Vestfold og Rogaland. Bare husk: det er ingen garanti for at du blir koblet opp med ditt drømmelærested, men det fine med å være voksen lærling er at du står 100% fritt til å ta eierskap og ansvar for egen læring!
Foretrekker du å lytte fremfor å lese? Da anbefaler jeg å lytte til denne episoden av Sømmelig Podkast, hvor jeg og kollega Mari Melilot skravler i vei om det å være lærling og gå opp til svenneprøve.
Selv på det lærestedet som ble regnet for å være det absolutt beste da jeg var lærling, hvor jeg fikk masse kompetanse på modellering og sirlig sømteknikk, lærte jeg for eksempel ingenting om mønsterkonstruksjon. Jeg sydde vakre kjoler, flotte jakker, allskens skjørt og overdeler, men hadde minimal erfaring med buksesøm etter endt læretid. Og jeg skriver ikke dette som noen form for kritikk, jeg hadde en helt fantastisk og lærerik tid som lærling, som jeg er bunnløst takknemlig for. Men akkurat som jeg måtte spe på, og tilegne meg kunnskap innen faget “for egen maskin” ved siden av arbeidstiden som lærling, så kan også du gjøre det samme, om lærestedet ditt viser seg å ikke kunne gi deg alt du drømmer om. Her er det verdt å merke seg at dette vil kreve mye ekstra kapasitet av deg! Siden læretiden innbefatter en 100% stilling i bedrift for å gjennomføre på normert tid, så må tid til “egenstudier” mest sannsynlig prioriteres utenfor arbeidstiden. Jeg var selv både barnløs og grenseløs, og kunne tillate/presse meg selv til å jobbe langt på natt flere ganger i uken da jeg var lærling. Om jeg anbefaler det? Absolutt ikke til alle, men det kan jeg skravle mer om i en annen bloggpost ;)
Jeg hadde en avtale med min lærebedrift om at jeg kunne sy på egne bestillinger/prosjekt innimellom, såfremt jeg fullførte alle mine arbeidsoppgaver knyttet til bedriften innen gitte tidsfrister. Slik kunne jeg ta på meg oppdrag både innen kostymesøm og for egne kunder, i tillegg til å sy masse til meg selv utenom arbeidstid, og dermed stappe inn enorme mengder søm i hverdagen. Jeg tror ikke jeg overdriver hvis jeg skriver at livet mitt handlet 99% om søm i denne perioden.
Lærlinglønn og varigheten på et lærlingløp i kjole- og draktsyerfaget
La oss si at du har klart å finne en lærebedrift - Hurra! Hvis du ikke har noen annen relevant utdanning innen søm (vgs eller annet), står du nå foran 4 år med 100% stilling som lærling i bedriften. Også her var jeg latterlig heldig, og på det tidspunktet jeg begynte i lære kunne Tine Solheim som min lærebedrift gå god for min daværende kompetanse. Slik fikk jeg godskrevet 2 år, og kunne gjennomføre læretiden min over 2 år. Kanskje hadde jeg flaks, kanskje var reglene mindre strenge den gangen, men per dags dato er det ikke lengre nok at lærestedet går god for din kompetanse, du må dokumentere at du har arbeidserfaring i faget/gjennomført annen relevant utdanning for å få justert læretiden ned. Dette må søkes om, og godkjennes av høyere hold. Dette har jeg fått bekreftet senest i 2026, da jeg tok inn en hospiterende lærling for en kortere periode, og hun var i prosess med å få dokumentert for sin utdannelse/erfaring for nettopp dette. Leser du denne posten på et senere tidspunkt, kan det være verdt å sjekke opp i alle disse reglene for å sitte på oppdatert informasjon, det samme gjelder informasjonen under som gjelder svenneprøve og eksamen på vgs-nivå.
Merk - Det finnes også et par alternativ til “løpet” jeg beskriver i denne posten, men siden dette ikke er “min vei”, og jeg ikke har erfaring med dette, snakker jeg ikke om disse alternativene. Et eksempel er å bli kandidat for svennebrev på jobb, dersom du allerede har en jobb innen sømfaget, og ønsker ytterligere opplæring og mulighet til å ta svennebrev. Du kan lese mer om dette på Udir sine sider.
Et annet alternativ er å gå opp som “privatist”, eller “praksiskandidat”. Dette er mulig dersom du kan dokumentere minimum 5 års relevant, allsidig arbeidspraksis. Dette kan du også lese om hos Udir her.
Lærlinglønn er et annet tema som er absolutt verdt å belyse! Bedrifter og ansatte innen Kjole- og draktsyerfaget har per i dag ingen gjeldende tariffavtaler som regulerer lønn. I praksis betyr det “total Texas” hva angår lærlinglønn for lærlinger innen faget. Jeg som var ansatt i lærebedrift via Opplæringskontoret for små håndverksfag fikk utbetalt en lønn på 9 kr/timen. Ja, det er ikke en skrivefeil, ni kroner i timen. Lærebedriftene kan spe på denne “grunnlønnen” fra opplæringskontoret, men det er opp til hver enkelt bedrift å gjøre dette, og hvor mye denne lønnen isåfall skal være. Bedriften jeg var i utbetalte på daværende tidspunkt ingenting i lønn, men jeg fikk lov til å bruke atelieret til egne kundeoppdrag og kurs etter avtale. Hvordan i huleste fikk jeg hverdagen til å gå opp økonomisk? Jeg tok opp studielån, tok på meg egne betalte sømoppdrag, holdt egne sykurs, og hadde en deltidsjobb i helgene og feriene som flyvertinne i SAS samt butikkmedarbeider på Sømsenteret..! Det er vel dette man på “folkemunne” i vår tid kaller å “hustle”… Igjen - anbefaler jeg dette? Nei, ikke til alle. Men ja, såfremt du ikke har brukt opp din rett til studielån, kan du få fullt lån og stipend mens du er i opplæring i bedrift, og hvis man har behov for mer penger utover det må man finne andre måter å få inn penger på (hvis lærebedriften ikke betaler en lønn det er mulig å leve av).
Her kan det være nyttig å merke seg: får du lærlingplass innen kostymesyerfaget på et statlig teater, kommer du inn på en institusjon hvor lønn blir regulert via tariffavtaler, og har dermed krav på “normal” lærlinglønn. Her har jeg ingen konkrete tall, da dette ikke var min realitet, men det bør være informasjon det er lett å få tilgang til dersom man ønsker.
Svenneprøve, minisvenneprøve og en aldri så liten eksamen
Når læretiden begynner å nærme seg slutten må du avlegge en skriftlig eksamen på VG3-nivå for å bekrefte at du har den fagkompetansen som Utdanningsdirektoratet ønsker at kandidater som omskolerer seg i voksen alder skal ha. Denne må være bestått før du kan gå opp til selve svenneprøven. Da jeg tok denne eksamen i 2019 var den fortsatt ikke digitalisert, slik det er nå. Jeg møtte opp i en svær idrettshall et sted på utkanten av Oslo, og satt der sammen med en skikkelig blomsterbukett av alle mulige elever og kandidater som tok eksamen i alle mulige fag. Spol 7 år frem i tid, til når jeg sitter og skriver dette: nå sitter jeg i fagnemnda for Kjole- og Draktsyerfaget i Udir, og lager disse eksamensoppgavene for dagens kandidater. I dag besvares denne eksamen digitalt, ogdu kan se eksempler på tidligere eksamensoppgaver på udir.no, hvis du er interessert.
Opplæringskontoret for små Håndverksfag arrangerer også det de kaller for “Minisvenneprøven” - en prøve som gjennomføres helt likt en ekte Svenneprøve, hvor du får prøvd deg og kjent på hvordan det er å gå opp til en svenneprøve. Det er vanlig at du får tilbakemelding og en form for vurdering på det du leverer inn, og får dermed en god pekepinn på hvordan du ligger an til selve Svenneprøven. En super forberedelse å være gjennom, som vanligvis gjennomføres en gang i starten av ditt siste år som lærling.
Når det kommer til selveste Svenneprøven, skal lærebedriften din/opplæringskontoret ha oversikt over tidsfrister, og melde deg opp til prøven i slutten av din læretid. Svenneprøven er en praktisk prøve, hvor du skal vise all den praktiske kompetansen du har tilegnet deg i faget, altså det å lage skreddersydde plagg og alt som går inn i den prosessen av design, snittutvikling og arbeid med møsnter, sømteknikk, presseteknikk, innprøvinger mm. I tillegg skal du vise at du kan planlegge, dokumentere og reflektere over eget arbeid, gjennom en skriftlig dokumentasjonsmappe.
Svenneprøven går over 8 dager, og da jeg gikk opp i 2020 var opplegget som følger:
Dag 1 - fredag: Halv dag med utdeling og gjennomgang av oppgaven. Vi kunne da bruke resten av dagen og helgen til å skaffe det vi trengte av materialer.
Dag 2 til 5 - mandag til fredag: Praktisk arbeid med oppgaven innenfor vanlig arbeidstid, som om du har en vanlig uke på jobb. Skriftlig dokumentasjon kunne gjøres utenfor arbeidstiden, for eksempel i helgen.
Dag 6-7 - mandag og tirsdag: Videre arbeid som uken før.
Dag 8 - onsdag: halv dag med mulighet for å arbeide tidlig på dagen, og innlevering av prøven klokken 12.
Også svenneprøven min ble grundig dokumentert av meg på SØMROMs Instagram. I tillegg til daglige poster med oppdateringer, kunne følgerne mine være med på reisen i stories - helt fra utdeling av oppgaven, til jeg fikk mitt “Meget godt bestått”. Alle disse storyene er i skrivende stund fortsatt tilgjengelig som en “story highlight” her for alle som måtte være nysgjerrige på hvordan en svenneprøve foregår i praksis fra en lærling sitt ståsted.
Den dag i dag, i 2026, er opplegget for svenneprøver i Kjole- og Draktsyerfaget helt likt. Min opplevelse er dog at selve oppgaven har blitt mer og mer åpent formulert med årene som har gått. På denne siden finner du tidligere Svenneprøveoppgaver i faget, disse er offentliggjort og åpne for alle å se gjennom.
Hvor selve prøven gjennomføres rent praktisk vil nok avhenge av hvor i landet du går opp, men da jeg gikk opp i 2020 fikk jeg gjennomføre min prøve i bedrift. I dag er vanlig praksis for lærlinger i Oslo og omegn at man gjennomfører svenneprøven på en egen prøvestasjon. Her er det tilrettelagt med utstyr som symaskiner, presseutstyr osv, og alle kandidater som går opp gjennomfører da prøven under samme tak.
Jobbmuligheter innen sømfaget etter endt utdanning
Når du så har kommet deg gjennom både læretid og alle prøver, og endelig fått utdelt Svennebrevet: “Hvilke jobbmuligheter finnes egentlig etter man er ferdig utdannet” lurer du kanskje på? Vel, du kan jobbe med alt fra skreddersøm, til reparasjon, til kostymesøm mm, så i prinsippet kan du jobbe på systuer, i brudesalonger, på teater, eller andre steder der sømkompetanse kreves. Jeg kjenner også kolleger som har videreutdannet seg innen digital mønsterkonstruksjon, og fått seg jobber i klesbransjen som mønsterutviklere o.l. Andre har valgt å tilegne seg mer kunnskap innen bunadsfaget, og jobber med å sy bunader. Mulighetene er i utgangspunktet mange, men aberet er at det i dag ikke finnes et flust av slike arbeidsplasser, så antall stillinger som står og venter på ferdigutdannede kjole- og draktsyere er veldig begrenset. Mange velger å starte egne arbeidsplasser, og det gjorde også jeg, men for meg var det målet helt fra start: Jeg ville lage min egen bedrift. Hvis du drømmer om å jobbe for andre som kjole- og draktsyer, og være en vanlig ansatt, må du mest sannsynlig være villig til å vente en god stund på en stillingsutlysning, og/eller være villig til å flytte på deg geografisk.
Sømfagets “grunnleggende yrker”
I denne videoen, som du finner i mitt digitale Sømleksikon, finner du ytterligere informasjon om det jeg anser å være de tre grunnleggende yrkene innen sømfaget: designer, tilskjærer og syer.
“De aller fleste som jobber med søm i dag, er nok litt av alle disse, og det skal godt gjøres å være “ren” designer, tilskjærer eller syer, og ikke kunne noe om spisskompetansen til de andre to yrkene. Det vi kaller for Skreddere og/eller Kjole- og draktsyere i dag, er fagpersoner som har kompetanse fra alle 3 av yrkene over. Jeg kommer også inn på “mønsterkonstruktør” som yrke, og hvor jeg mener det faller inn mellom disse.”
Fortsatt usikker på om du bør omskolere deg?
Å velge denne yrkesveien er altså ikke nødvendigvis en “smooth reise”, og jeg vil anbefale alle som vurderer en omskolering å ta en ordentlig god runde med seg selv! Hvorfor vil du egentlig ha en jobb innen søm? Klarer du å gi deg selv et helt ærlig svar, og se på dette svaret med objektive briller, så vil du nok være bedre rustet for å kunne ta et informert og bevisst valg for deg selv. Husk: Har du hatt søm som en kjær og elsket hobby lenge, må du være forberedt på at dette forholdet absolutt vil endre karakter, og at søm vil få en helt annen rolle i livet ditt når det blir jobben din. Så helt på tampen her vil jeg derfor minne deg på at du kan lære deg å sy minst like bra som en profesjonell, selv hjemme på ditt eget lille syrom, mens du beholder en jobb som betaler en levedyktig lønn, og med minimal risiko for å miste søm som et magisk fristed på veien. Det vil ta mye lengre tid enn 2 år i lære, ja, men hvis målet ditt egentlig ikke er “å jobbe på en systue”, men “å bli sabla god i søm”, så har du det kanskje ikke så travelt? Jeg har i alle fall laget SØMROMs Sømleksikon og digitale kurs for å hjelpe nettopp deg! For at du skal ha et sted du kan lære sømfaget på et profesjonelt nivå, i ditt eget tempo, og med tilgang til hjelp og veiledning når du trenger det. Jeg er også her om du har ytterligere spørsmål til søm som yrke, eller den veien jeg har beskrevet i denne bloggposten - ikke vær sjenert, fyr fra hofta i kommentarene under! Og lykke til med din videre sømreise, uansett hvor den måtte ta deg <3
