Hvordan velge riktig stoff til dine prosjekt?
Å velge hvilket tekstil du skal sy ditt neste plagg av kan noen ganger virke utrolig vanskelig! “Blir det for stivt…?” “Kommer det vil å henge pent?” “Vil rutene se rare ut når det er så mange sømmer i mønsteret?” Det kan dukke opp hundrevis av spørsmål på veien, og er du ikke en erfaren syer så er det fort gjort å glemme å ta høyde for, og vurdere viktige faktorer.
I verste tilfelle kan et dårlig stoffvalg ende opp i et plagg du blir så misfornøyd med at det ikke blir brukt </3
Og akkurat det er noe jeg brenner for å hjelpe dere der ute å unngå! For hvor bærekraftig sømhobbyen vår faktisk er, henger tett sammen med hvor brukbare plagg vi klarer å skape. Uansett om du syr av gjenbrukstekstiler, eller unner deg et nytt stoff å sy av: klarer du å lage et plagg som blir elsket, brukt og reparert i maaaange år, så har du lykkes med bærekraftig søm. Et slikt plagg utfyller garderoben din, og gjør det unødvendig å erstatte det: både fordi det er av høy kvalitet, og fordi du elsker å bruke det og ikke vil bytte det ut med noe annet. Et godt tekstil er en viktig del av dette kvalitetsplagget - velger du riktig stoff å sy av vil det kunne påvirke både levetid, passform og komfort, og hvor lett det blir å lykkes sømteknisk med tilvirkningen av plagget. Derfor må vi aldri kimse av det å lære om tekstiler, og øke vår forståelse for alle faktorene som avgjør om et tekstil er riktig eller ikke for akkurat det plagget du ser for deg, og skal i gang med å sy.
Gode tekstilvalg
er ikke et uoppnåelig mål for deg som syr på hobbybasis! I denne bloggposten vil jeg dele mye nyttig kunnskap som vil hjelpe deg godt på vei, og jeg starter med et opptak fra en Livesending jeg nylig holdt på SØMROMs Instagram hvor jeg snakket om nettopp dette! I denne sendingen bruker jeg mitt nyeste digitale kurs Opalskjørtet (som i skrivende stund er årets Julekalender fra SØMROM) som eksempel, og forklarer hvilke faktorer som tas med i beregningen når man skal vurdere hvilke tekstiler som egner seg best til et gitt plagg/symønster. I tillegg svarer jeg på mange fine spørsmål som ble stilt av dere underveis i sendingen, så her er det masse nyttig kunnskap å plukke opp!
Alle tekstiler har sine egne unike egenskaper - en denim er perfekt til jeans, men egner seg ikke like godt om du vil ha en badedrakt. Ut av silkesateng kan du skape en nydelig brudekjole, mens skal du ha en varm kåpe vinner ulltweed over satengen. Dette er selvsagt eksempler satt på spissen, men om man koker det helt ned til kjernen: stoffets egenskaper er det som avgjør om det passer til din visjon, eller ei.
De viktigste faktorene som vil påvirke egenskapene til et tekstil er fiber og binding. Tyngden på tekstilet vil kunne gi deg en indikator på hvor kraftig et tekstil er, og i tillegg så snakker vi ofte om hold og fall i sømfaget, og refererer da til hvor stivt eller draperende et tekstil er.
La oss ta en nærmere titt på disse faktorene for å forstå dem bedre!
Hva er tekstiler laget av?
Alle tekstiler er laget av fibre. Vi skiller mellom naturfibre og kunstfibre som to hovedkategorier. Inn under naturfibre skiller vi mellom animalske og vegetabilske fibre, mens kunstfibre kan deles inn i syntetiske og regenererte fibre. Her er noen velkjente fibernavn fra hver kategori:
Animalske fibre kommer fra dyr, og ull er et klassisk eksempel som er velkjent og kjært her i Norge.
Vegetabilske fibre kommer fra planter, og kalles også plantefiber. Et av de eldste pantefibrene vi har brukt er lin (trolig i mer enn 10 000 år).
Syntetiske fibre fremstilles med råolje som viktigste råstoff, enkelt forklart er dette fiber laget av plast, og et prakteksempel er polyester.
Regenererte fibre er laget av råmaterialer fra planer og dyr, men er fremstilt gjennom kjemiske prosesser. De vanligste regenererte fibrene er laget av cellulose (eller trefiber), og viskose er et velkjent eksempel man kan finne i stoffhyllene i de mange sy-hjem.
Hvilket fiber et stoff er laget av vil være avgjørende for flere ting, blant annet:
hvor ofte og hvordan du skal vaske og stryke tekstilet/det ferdig plagget,
hvordan tekstilet er å stryke/dampe/presse mens du syr,
hvor pløyelig tekstilet er både med tanke på å formgi det mens du syr, samt med tanke på passform og komfort på ferdig plagg,
hvor mye slitasje og bruk det ferdige plagget vil tåle
hvor lett/om det er mulig å gjenvinne/bryte ned tekstilet, mm.
Noen tekstiler er laget av kun én type fiber, f.eks. “100% bomull”, men i dag er det blitt veldig vanlig med blandingsfiber der man blander ulike fiber sammen for å oppnå enda mer spesifikke egenskaper i tekstiler, f.eks. “80% bomull, 15% polyester og 5% elastan”. Å blande fiber kan for eksempel gjøre et tekstil mer brukervennlig ved å gi det egenskaper som gjør det mer slitesterkt, eller mer vannbestandig, eller mykere mot huden. Men det kan også brukes til å “vanne ut” dyre kvalitetsfiber som for eksempel ull, med billige fiber av lavere kvalitet som akryl, for å senke produksjonskostnaden på tesktilet/plagget. I slike tilfeller, hvor naturfiber blir blandet med syntetiske fiber, forringer man ikke bare tekstilets kvalitet, men gjør også at stoffet ikke lengre er 100% nedbrytbart/gjennvinnbart. I skrivende stund finnes det nemlig ingen løsninger for tesktilavfallshåndering som klarer å skille ulike fiber i et blandingstekstil fra hverandre, og resirkulere de ulike bestanddelene på den måten som er mest optimal for hvert fiber.
Brennprøver for identifisering av fiber i tekstiler
Kjøper du nye tekstiler vil fiberinnhold være en de av informasjonen du får om tekstilet fra produsent/butikk. Men hva med alle oss som elsker å sy av bruktskatter? Finnes det noen måte å vite om den nydelige gardinen du har funnet er av polyester eller bomull? Ja, det er i alle fall mulig å få en ganske god pekepinn på hva tekstilet er laget av ved å se hvordan det brenner og/eller hvordan det blir påvirket i kontakt med vann.
Ønsker du å lære mer om egenskapene til de ulike typene fiber, hvordan du kan identifisere ulike fiber gjennom brennprøver, og hvordan punktene nevnt over kommer til uttrykk i de ulike fibrene, kan jeg anbefale å ta en titt på min e-bok om Fiberinnhold og vedlikehold av tekstiler, eller dykke enda lenger ned i tematikken gjennom dette webinaret fra kap. Tekstilavdelingen i mitt digitale Sømleksikon.
Hvordan blir fiber til stoff?
Den vanligste fremgangsmåten for å lage et tekstil av fiber er å lage tråder av fibrene: naturfibre som ull, lin, bomull blir for eksempel spunnet til tråder. Når det kommer til syntetiske fiber kan man produsere tråd ved å f.eks. “trekke” tråder av plastråmaterialene - disse kan lages til å være glatte, fluffy, matte, blanke, stive, myke, sammenhengende lange, eller korte som så spinnes, ja - hvordan som helst egentlig!
Trådene blir så bundet sammen til et tekstil, og de to vanligste bindingsmetodene vi har er veving og strikking.
Det finnes utallige typer bindinger innenfor disse to kategoriene, la meg nevne noen som du muligens er kjent med:
Vevde bindinger:
- “Sateng” - tekstiler vevd med satengbinding
- “Twill” eller “kypert” - tekstiler vevd med kypertbinding (twill er det engelske navnet, kypert er det norske)
- “Lerret” - testiler vevd med lerretsbinding (det vi populært kaller for “bomullslerret” er altså et testil laget av bomullsfibre som er bundet med lerretsbinding)
- pluss mye, mye, mye mer!
Strikkede bindinger:
- “Jersey” - eller single jersey er tekstiler strikket med glattstrikk
- “Ribb” - tekstiler strikket som vrangbord (hvor man veksler mellom rett- og vrangmasker)
- “Interlock” - maskinstrikkede tekstiler som består av to lag glattstrikk som “kobles” sammen i strikkeprosessen med vrangsidene mot hverandre og rettsidene ut.
- pluss mye, mye mer også her!
Det finnes selvsagt også andre måter å binde fiber sammen til stoff, f.eks. toving/filting eller smelting.
På lik linje med ulike fiber, har ulike bindinger også sine helt egne egenskaper, og om et stoff i 100% bomull er bundet som jersey eller som sateng vil være avgjørende for hvilke egenskaper “bomullstoffet” får, og hva slags plagg stoffet egner seg best til. Å kunne grunnleggende bindingslære er derfor veldig nyttig for alle “stoffavhengige” sjeler der ute som elsker stoffer minst like mye som selve sømmen. Derfor har jeg selvsagt egne ressurser i Tekstilavdelingen i Sømleksikonet mitt hvor jeg lærer bort denne viktige kunnskapen til alle syere som ønsker å få full oversikt. Disse webinarene er to eksempler på disse ressursene:
Stoffets vekt - GSM eller gram per m2
GSM (gram per square meter) eller gram per kvadratmeter, er den vanligste måleenheten for hvor tungt/tykt et tekstil er. En grov inndeling av tekstiler etter er:
Lette/tynne tekstiler: 30 - 150 GSM
Medium tunge/tykke tekstiler: 150 - 350 GSM
Tunge/kraftige tesktiler: 350 GSM og oppover
Tekstilkartotek som hjelpemiddel
Jo mindre erfaring du har med å tenke “GSM” når du forholder deg til tekstiler, jo mer “gresk” vil denne måleenheten være. Hva vil det egentlig si at et stoff veier 250 GSM?? Min beste anbefaling for å bygge opp forståelsen for GSM, er å lage seg et Tekstilkartotek av ulike tekstiler du syr av/rester du har igjen etter syprosjekt, hvor du noterer ned fiber, binding og GSM for de enkelte tekstilene, og lager deg dermed en nyttig ressurs full av gode referanser du kan ta og kjenne på. Jeg har laget en egen video hvor jeg lærer hvordan du veier stoffrester og regner ut GMS for å lage et slikt kartotek, som naturligvis er en del av mitt digitale Sømleksikon.
For å gi deg noen referansepunkt, her er noen eksempler på tekstiler du sikkert kjenner til, og deres vekt i GSM:
Denim: ca 300 - 450 GSM
Chiffong: ca 10 - 100 GSM
Harris Tweed: ca 300 GSM
”Klassisk” vevd viskose: ca 120 GSM
Kordfløyel:
“Baby kordfløyel”: ca 150 GSM,
“Vanlig” kordfløyel: ca 250 GSM,
“Møbelkordfløyel”: ca 300 GSM
Fall VS hold
Noen tekstiler har godt med fall, og draperer vakkert over kroppen, andre tekstiler har mye hold, og egner seg til luftige ballongermer og struttende skjørt. Denne siste faktoren kan være et lite “wildcard”, og den sikreste måten å få inntrykk av hvor på hold-fall skalaen et tekstil er, er selvsagt å se det, kjenne på det, og oppleve det live (alternativt se en video hvor noen viser hvordan det “oppfører seg”). For selv om du vet vekten, bindingen og fiberet til et stoff, vil det ikke dermed si at du med sikkerhet kan si noe om hvor godt stoffet vil drapere, eller hvor tungt det vil falle som vi ofte sier på fagspråket. Her er et prakteksempel: se for deg et tekstil i 100% silke, det er vevet i lerretsbinding, og vekten er 20 GSM. Hva ser du for deg? En lett, draperende chiffong? Eller en krisp, stiv organza?
Begge alternativene kan ha helt klin lik vekt, binding og er av samme fiber, men uttrykket til disse to er særs unike, og bruksområdene vil dermed også være ulike!
Bli “flytende” i tekstiler
Eneste måten å vite at “chiffong” ikke er “organza” og vice versa, er at du har kjennskap til de to ulike tekstilene og deres egenskaper. Så det beste du kan gjøre om du vil bli “flytende” i tekstiler, er derfor å hente så mye teoretisk og praktisk kunnskap som du overhodet kan! Ved å lære av fagfolk som meg som deler av sin kunnskap. Ved å dra i stoffbutikker når du har mulighet, ikke for å kjøpe noe, men for å ta på og bli kjent med mest mulig kvaliteter. Ved å fortsette å sy i ulike tekstiler, og oppleve dem i levende livet! Det at du har kommet helt ned hit i denne bloggposten betyr at du virkelig er interessert, og det synes jeg er fantastisk kult! Derfor benytter jeg anledningen til å runde av med å invitere deg spesifikt inn i mitt fantastiske univers, og prøve ut et abonnement på mitt Sømleksikon <3 Det er ingen bindingstid, og jeg har en 10-dagers fornøydgaranti hvor du får kjøpet refunderert om du ser at dette ikke er noe for deg etter å ha tittet gjennom innholdet. Med andre ord: du har ingenting å tape på å teste! Bli abonnent under, eller klikk her for å lære enda mer og få en omvisning inne i Sømleksikonet før du slår til!
Et levende oppslagsverk med alt innen søm, fra A-Å!
